Holde pusten

Jeg svirrer rundt, ler, smiler, snakker og er tilstede. Jeg er med på alt, kroppens behov skyver jeg så langt vekk som over hode mulig. Problemet er bare at jeg ikke egentlig er her, jeg snubler rundt i min egen tåke, helt alene. Følelsene mine er ikke-eksisterended. Innsiden min følest død, kald, tom og ekkel. Handlingene som kroppen gjør virker ikke som mine egne, smilene i ansiktet følest som den styggeste grimase. Og jeg klarer ikke huske dagene som går, jeg tror det er søndag når det er tirsdag, at klokka er 2 når den er 7..

Så knekker kroppen sammen. Tårer, hiksting og alle vonde følelser i hele verden klemmer meg sammen til en ball. Ting er uutholdelig når jeg skyver følelsene bort, men når de overtar, da er det umulig gange 10million. Vi snakket om at jeg bare veksler mellom alt og ingenting, at jeg aldri føler ting på en måte som er godt for meg. Det er enten alle vanskelige tanker i hele verden, eller ingen følelser.

De siste ukene har dette vært helt forferdelig. Det er vondt å ikke klare være «meg» blandt folk. At jeg er mer borte i hode, en tilstede med andre. Og nå er jeg i Spania, men om jeg bare holder pusten i to uker, da går det nok fint

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..