Bygge hverdagen på nytt

Forestill deg at alt som betyr noe for deg, alt som definerer deg som person, blir dratt bort. Forestill deg at det du brenner for blir umulig, at alle de fine hverdags-glimtene, blir borte. Forestill deg å måtte skape et liv på nytt, når det eneste du vil, er å ha det gamle. 

 

Jeg har nå levd ca 1/4 av livet mitt i en hverdag, totalt annerledes en den var i utgangspunktet. Jeg har tviholdt på alt fra det gamle livet mitt, selv om det bare har gjort vondt verre. Jeg kjempet meg gjennom skole, jeg nektet å stoppe å danse. BRA, sa alle rundt meg. Jeg var flink, jeg gjorde det som alle mente var rett. Men samtidig har en og en ting blitt plukket vekk fra meg. Venner, skole, glede, dans, drill, turer ute, å gå 100m, og til slutt baking. Og jeg sitter bare igjen som en skygge av hun som kjempet så tappert, en skygge av hun som prøvde leve med CRPS, hun som prøvde bekjempe depresjonen.

 

Jeg savner dans så mye at det gjør fysisk vondt hver gang jeg ser dans, hver gang jeg hører musikk, hver gang jeg puster. Dans og drill har betydd noe for meg så lenge jeg kan huske, det er det eneste som har fått meg til å føle meg fri de siste årene, det er noe jeg kunne ha tenkt meg å levd av om jeg hadde vært frisk.. Jeg savner så å gå en tur for å få bort litt vonde følelser, å kjenne frisk luft mot ansiktet. Jeg savner å stå på kjøkkenet, trylle med ingredienser, og bare slippe å tenke så mye (uten å ende opp med krykker, fordi jeg sto litt for lenge på foten) Jeg savner å ha et liv med venner og skole, der jeg ikke bare alltid må trekke meg fordi jeg er for sliten eller har for vondt. Jeg savner det gamle så mye at jeg gråter hver gang jeg blir mint på det.

 

(2008, og nei, jeg mener ikke livet skal være slik som det var for 6år siden, men jeg skulle ønske noe av det fine i livet mitt da, var der nå også..)

 

Jeg vet jeg ikke kan fortsette å se bakover om jeg vil få det bra igjen. jeg vet jeg må klare å skape et liv rundt det som er NÅ, i stede for det som var før. Men jeg klarer ikke se hvordan det kan gå an. Og derfor er livet ekstra vondt, fordi alt som har vært fint er tatt bort. Fordi jeg nå står uten noe som kan gi mening, fordi dette er så GRUSOMT URETTFERDIG

2 kommentarer om “Bygge hverdagen på nytt

  1. Ja vennen, livet vart urettferdig 😦 så urettferdigt! Åååå so eg håpar at det snur til lysare og bedre dagar Maria ❤ e so ufatteligt gla i deg ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..