Ligger på badegulvet og hulker i timevis
Sitter i dusjen og glemmer hvor jeg er
Kroppen låser seg og sier bare stopp
Glemmer hva andre snakker med meg om, HELE tiden
Låser meg bare noen nevner fremtid
Gråter bare hodet tenker på livet
Og det er så vondt, livet er så slitsomt at jeg ikke har peiling på hvor mye lenger jeg holder ut. Jeg er villig til å prøve alt av behandling, men noe må snart skje. For jeg er så sliten. Jeg kan ikke fortsette slik så mye lenger, kroppen roper virkelig stopp. Alt er håpløst, meningsløst og så fryktelig feil.
Og jeg føler jeg bare klager, men samtidig så er det jeg skriver og sier ingenting av hvordan ting virkelig er.
Kjenner meg så igjen i det du skriver. Det er på ingen måte enkelt! Håper det snart snur for deg, sånn at du kan begynne på oppoverstigningen! Sender deg en stor klem ❤
LikerLiker
Lilleblomst: tusen takk, stor stor klem til deg og<3
LikerLiker