Prosjekt glede

«Vi skal klare finne tilbake til gleden din, vi skal klare få tilbake den gamle Maria!»

Psyk.sykepleieren har ihvertfall tro på at vi skal klare finne tilbake til den ekte meg. At vi skal klare å finne tilbake til gleden i ting som pleide å gjøre meg glad. Erstatte litt av det svarte med stjerneskudd av fine ting. For meg så er det vanskeligere, mye mye vanskeligere. Når jeg tenker på glede blir jeg fylt opp av angst og tristhet, når jeg skal tenke tilbake på fine minner blir alt bare en tåkete masse av grått og svart. Det er vondt at den fineste følelsen et menneske kan ha ikke lenger er i min kropp. 

Nå prøver vi med å gjøre ting som gjorde meg glad før. Jeg skal stenge ute alle vonde tanker, og virkelig PRØVE å se det fine i situasjonen og lete frem gleden fra innsiden. (ÅÅÅ dette føles som verdens mest håpløse prosjekt. Går inn med åpent sinn, men nei, hjelp) 

(Igår var jeg og medpasient/rehab/venn ute på piknik da, og det VAR koselig. Selv om jeg ikke akkurat føler glede, så var det fint!)