Spiser mens samfunnet sulter

Når jeg kom hit for litt over en måned siden svimlet jeg nesten inn dørene. År etter år med spiseforstyrrelse slet virkelig på kroppen min, og jeg kjenner bare mer å mer hvor ødelagt alt blir. Klarte jo allerede første uken å svime av hos fysioterapeuten, delvis pga smerter+bindeveveterapi delvis fordi jeg ikke hadde spist på en stund. «Du må spise mer, ihvertfall nok til å holde deg på bena» fikk jeg beskjed om. Og med jernvilje har jeg gjort akkurat det. Spist, beholdt nesten alt, spist mer, spist godteri, kaker, dessert, brød. Drukket melk, juice. Spist ting jeg ikke har smakt på år og dag fordi det er så skummelt.

 

Jeg ser jo at jeg får mer fett på kroppen. speilbildet lyver mye, men litt realist er faktisk hodet mitt også. Men så tenker jeg over en ting, at jeg er jo ikke fornøyd, uansett om jeg veier det jeg gjør nå, eller om jeg veier 10+ kg mindre (har ikke gått opp så mye nå altsåå, bare for å ha det klart) Jeg hater kroppen min like mye, blir like kvalm av det ekle udyret som stirrer tilbake. Jeg elsker rusen av å ikke spise, av å kjenne på kroppen at den har det vondt. Den selvdestruktive delen av meg savner følelsen av at nå går jeg snart i bakken. Men det er jo ikke akkurat positivt å ha en kropp som ikke fungerer, i tillegg til en kropp som allerede ikke fungerer. Derfor spiser jeg, selv om kroppen stritter imot, selv om hver bit er et helvete. 

 

Håper jeg nå, etter så mange år og forsøk klarer å holde meg på et nivå der jeg får i meg næring. Tenk så fint det hadde vært om jeg kunne spist is i sommer da, tenk så fint om jeg faktisk kan spise brød når jeg får det servert!? Tenk om jeg denne påsken, for første gang siden 2011 kan spise godteri uten å lure det bort eller spise for så å ikke beholde det. Tenk så fint om jeg kan gå på dans, og det faktisk er smerter som stopper meg, ikke en kropp som holder på å kollapse 100% Tenk så fint å ihvertfall slippe den delen av helvete, å ihvertfall ha litt mer energi en ingenting. 

 

Matmatmat, fettfettfett. Det er ikke lett å prøve bli frisk fra en spiseforstyrrelse, media og alle folk snakker om mat, og vektnedgang. Det er virkelig helt ekstremt, verden er virkelig blitt en plass der ingenting er godt nok uansett. Men jeg prøver, og det er vanskelig å skrive offentlig at jeg prøver, for jeg er så grusomt redd for det tilbakefallet jeg har hatt så veldigveldigveldig mange ganger. MENFAENHELLER, JEG VIL JO BLI FRISK! (tror jeg)

4 kommentarer om “Spiser mens samfunnet sulter

  1. Så utrolig stolt av deg besteste betevennen min ❤ Du gjør en heidundrande fantastisk jobb. Bare det å dele det her viser jo hvor utrolig sterk du er og hvor mye lenger du er komt. Fortsett slik vesla mi. Du er for fantastisk ❤ Stolt av at du deler dette, og håper du mener det du sier også. Er her med deg hele veien, det lover jeg.

    Liker

  2. Eg er så stolt av deg maria<3 du e knall tøff, ærlig og har jernvilje, det veit eg 😉 Du e best Maria mi ! Beste mamma klem på vei te deg<3

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..