Fantasireise

Rosebusken var skjør, med lange grener som ble dratt i mange ulike retninger, med forventninger til at den skulle nå alle. Rosene var små, bladene få, og landskapet rundt var tomt og forlatt. Rosebusken sto helt alene på gresset og gynget. Røttene gravde seg bare såvidt ned i bakken, klarte ikke bære busken skikkelig, slik at alt bare ble veldig veldig ustødig.

Å lukke opp øynene med dette bildet i hodet, med gjennomsvette hender, svimmelhet i kroppen og masse tanker i hodet var RART! En fantasireise kalte hun det, der jeg måtte virkelig se for meg denne busken. Busken som egentlig var meg. Bilde som gjennspeilte litt hvordan jeg har det. Det var rart å føle seg så knyttet til et bilde i hodet, å nesten ikke klare åpne øynene igjen. Å beskrive følelsen av hva jeg trodde busken trengte, busken som egentlig var meg. Det var skummelt at så mye i denne busken ble gjennspeilet i meg og mitt liv, uten at jeg viste det.

For jeg skulle jo bare forestille meg en vanlig rosebusk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..