Et spill med navn livet

Kan ikke noen fortelle meg at livet er mer en dette. Kan ikke noen holde hardt rundt meg og si at det skal bli bra, at ting skal bli bedre. Jeg trenger at noen tørker bort alle tårene som renner på kinnet, tårer fordi alt er så veldig håpløst. Jeg tar megselv i å be, be for alle som faktisk har crps, ber og trygler gud om at de ikke må oppleve så sterke smerter som dette. Ber om at det må finnest en gud, ber om at noen snart kan hjelpe.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal holde meg fast i. Jeg trodde de skulle bli lettere å leve med smerter, ikke vanskeligere. Jeg trodde tanker, følelser og vonde ting ikke skulle vokse noe mer. Ordene mine sitter fast langt borte, alt virker så fjernt, selv om jeg står midt oppi det. Jeg sliter med å klare finne gode nok grunner til å fortsette å kjempe, til å fortsette å holde ut.

Men hvorfor alt dette, hvorfor meg, hvorfor?

Jeg skjønner virkelig ikke. Jeg fatter ikke hvorfor. Jeg er så sliten av dette spillet. Jeg ville jo leve!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..