Rart å eksistere

Later som det går bra, men egentlig liger jeg i senga og gråter mens lillesøster feirer tre års dagen sin nede. Sier at jeg overlever, men egentlig klarer jeg nesten ikke trekke pusten. Verden snurrer rundt meg, jeg vil bare trylle meg vekk og forsvinne. Jeg tror ikke hjerte mitt kan tåle mer nå. Ikke mer intense smerter, ikke mere psykiske og fysiske påkjenninger.

Det er rart å leve i en verden jeg ikke lenger klarer ta del i. Det er ekstremt sårt å stå på utsiden og se alt mine tidligere klassekammerater og venner oppnår, gjør og får til. For meg er det umulig bare det å skulle forestille meg en dag frem i tid. Jeg gråter meg i søvn hver kveld, med visshet om at dagen som kommer ikke vil være noe bedre. Det gjør så vondt at jeg ikke klarer se en vei ut av dette, at alt fortsatt er uten så mye som et lysglimt. At jeg ikke engang klarer smile meg gjennom bursdagselskapet til lillesøster, det er like vondt som at noen river ut hjertet mitt og hopper på det.

Salte tårer lager en dam på lakenet. Jeg vil så gjerne leve igjen

2 kommentarer om “Rart å eksistere

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..