Livredd

Jeg er så redd. Så forferdelig redd helehele tiden. Redd for mat, redd for kalorier, redd for å aldri bli frisk. Redd for å sove, for alle marerittene, for flashbacks, for å måtte våkne. Livredd for tankene i hodet, redd for å gjøre noe jeg ikke har kontroll på, redd for å leve. Redd for folk, for hva alle tenker om meg, for å miste enda flere.

Tårene kommer sjeldent nå, men de ligger alltid som et slør over øynene. Som for å fortelle meg at jeg skal fortsette å være redd. Og jeg er redd, livredd. Angsten holder en klo rumdt kroppen min, rister i meg, holder meg tilbake. Jeg drømmer så mye ekkelt, og tankene mine er så realistiske. Jeg vil ikke vere redd for mitt eget hode, men det er ute av kontroll. Hodet mitt er ikke lenger meg, den jeg engang var har gjemt seg helt bort.

Fosterstilling og kvalt hulking i timevis. Hodet skriker, og jeg vet ikke lenger hva jeg skal tro eller gjøre, hvem jeg skal høre på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..