Snubler

Plutselig var Januar over, borte, forbi. Det virker som at det er 10 år siden tårene trillet nedover kinnet fordi det var et nytt år, som at tiden bare har stått stille, men ingenting har skjedd. Jeg smiler ut til verden, jeg prøver å leve, men alt jeg gjør er å overleve. Og jeg er så sliten av å bare være til! At ingenting av det som engang var alt, gir meg noe lenger, at jeg sliter med å stå opp fordi alt virker så meningsløst.

 

Jeg spiser, jeg puster, jeg gjør alt jeg skal. Men jeg er så utslitt. Hvorfor tar ting så lang tid? Hvorfor er den eneste forandringen jeg merker at jeg blir dårligere? Det er så vanskelig å plasere den ene foten foran den andre når jeg bare snubler. Snart er jeg redd jeg ikke har krefter til å reise meg igjen, at jeg bare blir på bakken, forsvinner.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..