VGS – å gå mot det alle forventer

Jeg er 17, alle forventer at da skal du gå på vidergåendes. De tre årene etter grunnskolen er like obligatoriske som om det skulle vært tvang. Dropper du ut, slutter eller unngår å begynne blir du med en gang stemplet som lat, en person som ikke gidder prøve. 

 

Jeg har i 2 år prøvd. Virkelig prøvd, prøvd og prøvd. Endeløse tårer har blitt felt, møter med skoler arrangert, tilrettelegging for å fullføre. Jeg har gått på 2 vidergåendes skoler, 2 (3) sykehusskoler og en folkehøgskole. Jeg endte opp innlagt begge gangene jeg flyttet hjemmefra for å gå på skole, og nederlaget over å måtte flytte hjem igjen TO ganger er større en jeg vil tenke på. Førsteåret mitt er «godkjent», men bare godkjent i hermetegn. På vitnemålet mangler vurdering i norsk, karakterene er helt på tryne, og fraværet var veldig (veldig) mye større en oppmøte. Men utenom det, et papir som forteller om et turbulent skoleår, har jeg ingenting. 

 

 

I år har jeg ikke søkt, og har eller ikke tenkt til det. Mange vil tenke at jeg burde, at jeg hvertfall skulle søkt, prøvd litt og kommet meg ut blandt folk. Det første alle spør om når de møter meg er hva jeg gjør/hva jeg skal søke på til høsten. Og jeg skjønner jo hvorfor, for samfunnet forventer jo at alle skal klare å leve opp til A4 idealet. Men for første gang på veldig lenge prøver jeg faktisk ta hensyn til meg selv. Jeg VET hva skole gjør med meg, hva presset på karakterer gjør og hvor mye lesingen som jeg ikke klarer, drar meg ned. Jeg vet at før jeg kan starte med noe som helst skole MÅ jeg bli en del friskere. Før jeg kan starte med evt arbeidspraksis må jeg også bli friskere. 

 

I år vil jeg priorietere å prøve bli friskere. Jeg vil sette meg selv foran det sammfunnet krever, ta ting i mitt tempo. Jeg skal prøve gjøre ting som gir meg noe, ikke bare tapper og tapper av energien jeg ikke har. Ingen vet hva som skal til for at jeg skal klare å bli bedre, men å kutte ut ting som bare gjør meg dårlig tror jeg er ett skritt i riktig retning. 

6 kommentarer om “VGS – å gå mot det alle forventer

  1. Hei:).
    Det vær veldig bra innlegg. Du har heilt rett i det at sammfunnet, vil at vi skal leve eit A4 liv. Man er tøff, når man sitter foten ned og seier nei. «Eg vil leve mitt liv», da er man tøff. Så eg ønsker deg lykke til videre i livet,
    Bjørn. Ove. Rydningen

    Liker

  2. Det viktigste av alt -vil være helsen, uansett. Så lenge du setter helsen først og tar hensyn til det som følger med det, så gjør du det riktige. Skole og utdanning er mye her i livet, men det er langt i fra alt. -og viktigst av alt er å minne seg på at det er vel så riktig å gå SIN vei, som å gå «alle andres» vei -alså.. den ordinære veien som inkluderer et «normalt» skoleløp. Men hallo -hvem kan bestemma at det «normale» -er det riktige? -INGEN. Så.. det viktigste er å ta vare på helsen sin, -samme hva. Livet har mye å by på, og det kommer etterhvert. Ikke forhast deg. Ta ting i ditt tempo. Våg å stole på deg selv.
    Stooor klem ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..