Hadde du bare vært tankeleser

Ordene sitter fast på innsiden. Jeg føler så mye, har så vondt, men jeg klarer ikke sette ord på noe. Det følest som et lokk på alt jeg føler, der bare det mest overfladiske lekker ut og kan snakkest om.

Jeg er så utslitt, så redd. Jeg vil leve, jeg vil så veldigveldig leve. Gå på skole, danse og drille så mye som jeg vil og være med folk, ta del i hverdagen. Jeg vil ikke være fanget i et fengsel av følelser som ingen kan se, forstå eller hjelpe meg ut av. Jeg vil bruke ordene mine, fortelle at jeg ikke holder ut mer- og forklare hvorfor. Jeg vil jobbe mot det som ødlegger, men det eneste jeg gjør er å forvirre meg inn i mer og mer dritt.

Nedoverbakken sluker meg. Jeg klarer ikke kjempe imot, men jeg holder meg fast så godt jeg kan. Hodet mitt styrer meg bare i feil retning. Det legger en sperre på alt jeg vil si og overbeviser meg om at det har så mange bedre løsninger en å innkludere ikkevitendes folk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..