Carte Blanch

Hææ? Jeg tar meg selv i nakken og spør hvordan? Hvordan kan en helg være så fin, men samtidig så grusomt vond?

Hvordan kan noe i det hele tatt være fint, når jeg ikke føler noen form for glede?

 

Tankene mine var helt umulige når jeg satt på kystbussen på fredag, jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne være sammen med noen i nesten 2 døgn uten å bryte sammen. Jeg var sint på meg selv for i det hele tatt reise, for hvem orket å ha en så fjern og sliten Maria på besøk. Samtidig vet jeg jo at jeg får slappet av når jeg er sammen med S, jeg vet at selv om jeg er fjern så stiller ikke hun spørsmål til det. Og dagene var fine, til tross for mange svarte hull og umulige situasjoner fra hodet sin side, var det fint, finere en undersiden av dynen min. 

 

Idag kom lillesøster og Pappa til Bergen. Vi gikk ut å spiste, og hei, da gjelder det å stenge av. Ja hodet kontrollerer, og jeg er 100% overbevist om at ALLE dømmer meg etter hva jeg spiser. At hele verden tenker det er rart at jeg bestiller det jeg bestiller, at alle egentlig synest jeg er super feit. Men joda, jeg overlevde, og jeg dør litt nå, men jeg tror det var verdt det. Vi hadde fine timer ilag før jeg og lillesøster skulle på Carte Blanch forestilling!!! (Danseforestilling for alle ikke-vitende) 

 

(og wawpeoødslkcmwk det var så fint, og de var så flinke, og jeg satt bare med gåsehud. og smilte. Og selv om alt som har med dans å gjøre er bittersøtt var det bare så veldigveldig fint)

 

Nå er både kroppen og hodet helt utslitt. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, vet ikke hva jeg skal tenke eller hva jeg skal føle. For det er så vondt at selv om ting er fint, så føler jeg ikke noe glede over det lenger. Selv om jeg kan si at noe var fint, så er jeg likevel så på stupet at det gjør vondt. Jeg går bare rundt hele dagen og ønsker, tenker og ønsker mer en noe, at bare ett eller annet var anerledes. At hva som helst bare var litt bedre. At om hvertfall tankene tok fri en time om dagen så kunne jeg levd med resten. At om smertene hadde blitt litt lettere kunne jeg ha godtatt de.

 

I natt ønsker jeg meg bare litt mareritt-fri søvn. Å våkne opp med krefter til å kjempe meg gjennom en ny uke. Å finne krefter til å holde livet i sjakk, til noen kan hjelpe meg med å plassere brikkene for meg. 

 

 

En kommentar om “Carte Blanch

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..