Prisen for å danse er stiv. En hånd som ikke engang lar meg trykke på skjermen, enda mindre strikke.. En fot som holder på å drepe meg, og en halv kropp med veldig vondt. Klokka nærmer seg tre, men inatt tror jeg lite på John blund og fint tryllestøv som regner over himmelen. Med vondt vondt vondt og første time med nye behandler om bare 7 timer er hodet for opptatt til å finne roen.
Sukk. Kan jeg ikke bare bli helt følelsesløs innvendig og utvendig, så slipper alt gjøre så vondt?
