Den ene uheldige

Så knakk jeg sammen da, fordi jeg ikke er det normale tilfelle med crps, fordi jeg er den som fikk det som barn og ikke ble frisk. JEG HATER VERDEN, jeg hater at jeg er så alene, jeg hater å ha så forferdelig store smerter hele tiden, jeg hater å måtte overleve. 

 

Vi har vært på fellestur med skolen, det kunne vært fint men jeg hinket rundt på krykker. og når jeg bruker krykker har jeg så store smerter at jeg aldeles ikke klarer å gå, og da siser det seg vel kanskje selv at jeg ikke klarer kose meg så mye?? Turen ble reddet av nye bekjentsap, som faktisk gjor at jeg ikke tilbrakte tre dager under dyna på rommet der vi var. FHS er fint, men det er veldig slitsomt når du er sliten både av smerter og av psykiske ting. Dagene går i bølger, men jeg er fortsatt kjempeglad for at jeg endte opp akkuratt her, det er jeg! 

 

Jeg får vel prøve å bli kvitt følelsen av at jeg måtte være den ene som ikke ble frisk, jeg får bite tennene sammen og mote meg opp til en ny dag. Om 5 timer skal jeg på ny smile og skyve alt til side. 

 

 

2 kommentarer om “Den ene uheldige

  1. Du e ei fantastisk god jenta å snakka med Maria ❤ Når du ikkje klare alltid det du har så lyst til er det nokon som er heldige å få bli betre kjend med deg ❤ Goe helg te deg <<<<<<3

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..