Behandler nr.13

Jeg gruer meg helt ekstremt mye til i morgen. Jeg skal snakke med en ny psykolog, behandler nr 13 som enten gir meg opp og sender meg videre, eller som smiler tappert og prøver på noe han vet han vil mislykkest med.

Det er så mye praktisk som skremmer meg. Jeg må gå tidligere frå timen, finne frem, sitte på et ukjent venterom og møte en helt ny person. Angsten hærjer på innsiden, det knytter seg i hele kroppen. Jeg sliter fortsatt med å gå alene til ting her på skolen, og da er det folk jeg begynner å kjenne. Hvordan skal det gå når det er HELT ukjent???

Men jeg trenger noen å snakke med nå, mer en noe annet. Jeg trenger en som faktisk er psykolog, en som ikke får panikk bare jeg åpner munnen-som bare sender meg rett hjem. Men så har enda ikke noen klart å hjelpe meg, ikke litt engang. Så hva er vitsen da, hva er poenget med å prøve?

Jeg har innsett at jeg ikke klarer kjempe meg frisk selv, jeg trenger en som kan hjelpe. Men hvor er den personen? Jeg er så oppgitt over hele situajsonen, av alle, av alt!