Aldri tynn nok

Det er ikke godt nok, jeg har ikke vært tynn nok. Jeg har ikke oppnådd det som andre som har hatt anoreksi har oppnådd. Jeg var tynn nok til å få diagnosen, men bare en stund, før jeg jobbet meg opp igjen. Jeg ønsker å kjempe imot, og jeg kjemper imot. Men når jeg føler det slik, kan ikke jeg bare få bli «skikkelig kjempe tynn» slik at jeg føler jeg klarte det? For jeg klarte det aldri, jeg var aldri tynn nok, det var aldri farlig. Jeg var ikke sterk nok til å klare det som andre klarer, jeg var mislykket, jeg vet det.

Og nå beviser jeg det igjen, at jeg er mislykket. For hvor mange med anoreksi spiser frivillig? Ingen. Og nå spiser jeg frivillig, så da har jeg jo ikke et problem! Jeg er vel egentlig frisk, men jeg har det jo ikke godt. Det skal ikke være normalt å ha det så vondt at jeg gråter meg i søvn bare fordi jeg spiste mat. Jeg hater det, HATER HATER HATER HATER. Jeg vil aldri få et bra forhold til mat, for uansett hvor mye jeg har prøvd å feilet har aldri noe vært bra for meg. Det er enten en helt Jævlig skyldfølelse, og et liv der jeg kan være med på ting, eller litt mindre skyldfølelse der hverdagen kun går ut på å lure de rundt meg, unngå mat og trene mye: men ikke ha energi.

Ingen kan se smerten jeg sitter med, når jeg spiser samen med andre rundt bordet, når jeg kjøper meg mat som jeg kan spise for å få i meg litt flere kalorier. For i løpet av fire måltid er jeg fortsatt langt under halvparten av anbefalt kcal dose, og selv om målet ikke er å spise kjempemasse, må jeg spise nok til å ikke gå ned. Men jeg tror egentlig jeg har gått opp, mye, fordi kroppen ikke har fått så mye mat (på en normal måte) på ca 3 år. Og kroppen reagerer rart, og vist den ikke blir mindre oppblåst snart tror jeg at mange ting jeg har kjempet skikkelig for ryker, og nå vil jeg at de skal holde seg, så Gud hjelp meg! Patetisk er jeg, klarer ingenting, ikke klarer jeg å oppnå noe som syk, og ikke klarer jeg bli frisk.

Det er så vondt, det er så forferdelig vondt. Jeg vil ikke kjempe mer, men jeg må. Og det gjør vond. Veldig, veldig vondt.

4 kommentarer om “Aldri tynn nok

  1. Dette provoserte meg litt….
    Jeg ser at du har det vondt og at du er fanget i spiseforstyrrelsen, men du viser også at du har lite kompetanse på at spiseforstyrrelser kan være forskjellige. Dessuten skal du ikke bry deg om alle andre i din sykdomsprosess. Du bør heller legge fokuset på å bli frisk i både kropp og sinn. For det handler faktisk ikke om å bli tynn nok. Det er ingen konkurranse (selv om det føles sånn).
    🙂

    Liker

  2. vilblifrisk: jeg vet alt dette, og jeg håper virkelig ikke du tok dette ille opp! Jeg vet det ikke har noe med hvor tynn en er, jeg vet mye og jeg forstår mye. Dette er skrevet ut av hvordan tankene mine faktisk er, dette er ikke fornuften, men spiseforstyrrelsen, noe jeg vet..

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..