I dag har vi vært på tur, ridd på hest (okei, ikke jeg) og laget taco. Ute i småkaldt vær = smerter for meg, noe de ikke forstår her. I tilegg er det ingen som forstå at når jeg sier 8 på en skala fra en til ti, så er det FORFERDELIG vondt. Åja, bra det ikke er enda verre da, har de sagt. Jeg merker jeg er lei av å vere her, når ikke en gang de som jeg trodde kunne dette klarer å se litt lenger en de fleste. Jeg klarer ikke helt å tro at de har hatt så mange som er så «friske» som meg her, for opptrening til å lære å bruke en kroppsdel med crps er en helt annen ting en å få bort/ lære å leve med enorme smerter.
Du må pushe deg litt, når jeg omtrent kaster opp, er ikke en spesielt kjekk beskjed å få…
Ellers har jeg det fint med de andre jeg er her med. I dag har vi farget håret til Christine (igjen) og jeg og Ellen farget tuppene rosa med konditorfarge (fritidsproblem). Vi koser oss i lag og ser på filmer, når vi ikke dør av utslitthet, og vi sitter å snakker på gangen om alt å ingenting. (beklager for lite bilder, men har ikke telefon)
grusomt dårlig bilde
Jeg vil hjem, men jeg vil ikke hjem. Jeg har det fint med de andre, men jeg har bare mer vondt, og har ikke fått noe hjelp til å takle det.
vennen ❤
tenker på deg vennen.. ❤
håret var foresten veldig fint ❤
stay strong ❤
LikerLiker
Elise: <3<3
LikerLiker
vakre gode du ❤ Det er ikke bra at de ikke skjønner hvor vondt du virkelig har 😦
Tenker mye på deg vennen ❤
LikerLiker
mywayback: <3<3
LikerLiker