En dans på torner

Når omtrent ingenting gir glede. Når mesteparten av tiden du er hjemme blir brukt i sengen. Når skoledagen blir brukt på å finne en plass å være, med minst mulig folk. Når ver minste ting er en anstrengelse. Da er «jeg er sliten» og «jeg orker ikke mer» setninger som betyr mer en bare en utslengt kommentar. De setningene er sannheten, for sannheten er ikke lenger så veldig rosenrød. Sannheten er svart, og sanheten skjuler jeg så godt jeg kan. Både nå og ellers. Sammen med familie, venner og på nettet. 

 

Tårene mine sitter langt inne, de kommer av og til i små bekker, men ellers er det ikke mye jeg får ut. Psykolog har jeg ikke, selvskadingen prøver jeg for alvor å slutte med og ellers har jeg ikke noen måte å mestre de innestengte følelsene på. For ja, jeg ler, smiler, lever, baker og spiser. Men på innsiden er det så mye mer en de fleste kan forstå. Så mange tanker som går mot hverandre, både på godt og på veldig veldig vondt. 

 

Følelser – tanker – handling. De henger i lag de tre, det har jeg lært av X antall psykologer. Og når følelsen er så vond, og tankene er så vonde, da blir også handlingene vanskelige og tanker om handlinger dukker lettere opp. 

 

Jeg er svak, svak, svak, svak. Og jeg holder ikke ut. 

6 kommentarer om “En dans på torner

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..