Å kjempe, en kamp for livet

«En mann var på flykt ute i jungelen. Både mennesker og dyr kom i en vill fart etter han, og han fikk ikke ro et sekund. Mannen valgte den veien med minst trer, busker og andre ting som kunne sinke han. Dette valget senket han, og kunne til og med ta fra han livet. Kvikksanden begynte å trekke i mannen, og han begynte å få panikk når sanden var kommet opp til anklene. Han kjempet iherdig, men til mer han kjempet, til lenger ned for han.»

Det er litt slik livet mitt har vert de siste årene. Jeg flyktet, flyktet fra tanker, følelser og spørsmål. Brukte all min tid og krefter på å gjøre det bra på skolen, få best karakterer og gode tilbakemeldinger. Alle følelser og tanker om foten, smertene og livet genrelt skubbet jeg bort, bakerst i hodet mitt.

I 10ende begynte det å bli fullt oppe i hodet, og jeg trengte noen å snakke med. Helse»bror» på skolen var den jeg åpnet meg til med alle tankene som var skubbet bak i underbevistheten. Problemet var jo bare at nå som jeg begynte å kjempe litt i mot, sank jeg lenger ned. Til mer jeg kjempet, til lenger ned sank jeg. BUP var vist lurt, og psykolog ble innblandet. Jeg bare fortsatte å synke, mer og mer og mer.

Jeg føler kvikksanden er rundt hele meg nå, fra topp til tå. Hva skal til for å få meg opp da? Hvertfall veldig mye..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..