Til helse Norge

Jeg har alltid vert den jenta som aldri gikk til doktor, som ikke hadde knekt noe, som egentlig bare lekte seg igjenom barndommen med mindre skader. Jeg hadde ingen erfaringer med dere, men trodde ut i fra det jeg viste om Norge at dere var utrolig velfungerende, sterke og flinke.

Så kom dagen da synet mitt på dere forandret seg, jeg ble påkjørt da jeg gikk bak en buss, foten min ble dratt og knust under hjulet, og jeg var helt i sjokk. Sykehuset sendte meg hjem med beskjeden om at ingen ting var knekt, at jeg skulle ta det med ro. Men ting ble verre, og vi oppsøkte lege etter lege. Det var dager der jeg var på legevakten flere ganger på grunn av smerter som var så store at jeg ikke kunne holde de ut. Men lege etter lege sendte meg hjem, sa at ingen ting var galt, at dette ikke var noe, og at Mamma var en hysterisk mor.

Det tok ganske lang tid før jeg fikk komme til en spesialist. Det var ikke dere som sa jeg kunne få treffe han, det var Mamma som tvang dere, som kjempet for lille meg som hadde så enormt store smerter. Spesialisten ble sjokket over tilstanden til foten min, og sendte meg rett i MR. MRen vite 4 brudd, og beinmargsødem i 70% av foten. Jeg ble sendt direkte til Haukeland, fikk en diagnose ingen noensinne fortjener og få, og ble sendt hjem igjen.

Etter x antall nye legetimer, nesten innleggesler og innleggelser fikk jeg til slutt et opptreningsopphold på Haukeland. Også dette var det Mamma og Pappa som måtte kjempe for å få til, dere tilbudde oss det ikke. Opptreningen var knall hard, ekstremt smertefull, og uten medlidenhet. De hjalp meg opp på beina, men de skapte også noe nytt i meg, innestengte følelser som førte til en depresjon.

Et nytt kapittel av livet mitt startet. Et kapittel uten oppfølging, med psykiske lidelser og med fortrenging av ganle minner. 2,5 år etter ulykken begynte jeg å snakke med en psykolog. Alvorlig deprimert og PSTD er begge knyttet til ulykken. Spisefortyrrelsen, angst og selvskading kan ha en sammenheng med det å gjøre, men det kan ingen si helt sikkert. Det folk viste var at jeg var ganske syk, at ting var utrolig vanskelig for meg.

Jeg byttet psykologer mange ganger, av ulike grunner. Jeg ble innlagt frivillig, akutt og skriven ut igjen. Etter en innleggelse på 10 uker ble jeg skriven ut med beskjeden om at jeg ble jo ikke noe bedre.

Nå står jeg nesten helt på mine egne bein. Psykologene vet ikke helt hva de skal gjøre med meg, jeg er tydeligvis veldig komplisert. Ting har aldri vert verre, og jeg har aldri før hatt et så stort behov for tett, tett oppfølging, alikevel er det nå jeg føler meg mest ensom, det er nå jeg føler meg helt forlatt. Smertespesialist i Oslo har gitt opp de kroniske smertene mine, og vi har igjen gått til de private.
Jeg er ikke fornøyd med dere, dere gjør en utrolig dårlig jobb med skjeldne sykdommer og mange psykisk syke. Kanskje har jeg bare vert uheldig, men jeg har på følelsen av at dette gjelder flere en meg..

Maria

19 kommentarer om “Til helse Norge

  1. Bra skrevet, er så enig. Det finnes noen få gode personer i helsenorge som gjør som godt de kan og virkelig hjelper. Men det hjelper ikke så mye i sin helhet når systemet ikke fungerer. Håper du får den hjelpen du trenger snart ❤

    Liker

  2. Kjempe bra skrevet Maria. Kanskje skulle du sendt dette direkte til Jonas G. Støre, vår helseminister. Det er tide at dei som styrer oss får vite hvordan systemet virker/ikke virker.
    Glad i deg, jenta mi ❤ klem fra mormor.

    Liker

  3. Utrolig bra skrevet. Dette forteller hvordan HelseNorge er idag.. Man må kjempe for det man har rett til og for å kunne få hjelp. Er enig med mormor, send det videre. Noen må snart få øyene opp.
    Heier på deg ❤

    Liker

  4. huff. det gjør meg så vondt å høre at du har opplevd det du har opplevd. du fortjener det virkelig ikke. men jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. jeg gikk selv med konstante smerter i 4 år, etter et overtråkk på håndballbanen. klarte ikke gå skikkelig, og stadig beskjed om at det ikke var noe galt. at jeg bare tullet og ingen trudde på meg. bare mamma som kjempet for meg. vennene mine trudde bare jeg tullet. alle kalte meg hypokonder. så 4 år etterpå, etter uttallige leger, røntgen, og undersøkelser, så ble det funnet ut at jeg hadde bristet foten, og jeg ble opperert. 4 år etterpå, fikk jeg nye smerter i foten, uten noen grunn. og det viste seg etter at jeg hadde fått tatt MR, og var til en spessielist. så ble han sjokkert over hvilken behandling og beskjeder jeg hadde fått når jeg fortalte det. og det ble konkludert med at jeg da hadde feilbeleastningskade i vrista, og væske der det ikke skulle være væske, og for kort akkillessene.
    også innenfor psykiatrien har jeg ikke blitt tatt alvorlig. fått beskjed om at innleggelse bare er tull for meg. at det ikke hjelper meg. så de har gitt meg opp.
    jeg prøver ikke å stjele noe av det du skrev nå. jeg ville bare fortelle deg at du langt fra er aleine. å at jeg skjønner veldig godt hvor vondt det er å oppleve slik. og nå har du opplevd en mye værre ting enn meg. du har opplevd traumer. som må være helt forferdelig.
    håper du får den hjelpen du trenger snart nå. Det fortjener du. du er sterk vennen
    <33

    Liker

  5. miss: tusen takk! ❤ det at andre har opplevd lignende ting er grusomt, jeg forstår ikke hvordan Norge klarer å svikte så mange, gang på gang..
    Håper du også kan få hjelpen du trenger, og at noen snart tar tak i problemene norge har når det kommer til flere ting innenfor psykisk helse!!

    Liker

  6. Bra skrevet! Er så enig! At helessystemet i Norge er veldig bra og velfungerende er bare oppskryt. Man må nærmest være helt døende før man Kanskje får hjelp, og den hjelpen man får da gjør en ikke noe særlig bedre enn at en kanskje klarer å stå sån halvveis oppreist igjen. «/ Skulle ikke vært sån i et av verdens rikeste land.

    Liker

  7. Eg sjønne ganske godt den der «Mamma må tvinga legane», va sånn m meg o når legane nekta å sjekka meg. Når mamma t slutt tvingte di itte ein long dag på sjukehuse, fant di ut eg hadde hjernesvulst. Ka e gale m helsesysteme her? Alle fortjene ein sjekk, for d kan verr d e meir alvorligt enn legane trur! Du e sterk Maria, å sjøl om eg kje kjenne deg så godt e eg stolt! Stolt øve at du klare deg, stolte øve at du e den lille solstrålå du e! Du holde mote oppe, å klare deg ijønå dagen. Du e goe Maria, å eg ønske deg alt godt videre ❤

    Liker

  8. Synes du skal gjøre som mormor sier. Send innlegget som en Mail til helseministeren. Ikke at jeg tror han gjør noe, men da har ihvertfall du gjort det du kan. I tillegg kan du sende en kopi til de som sitter på Hordaland benken på Stortinget. Tøffe
    Maria, dette fikser du.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..