Den jenta jeg en gang var er så fjern at jeg blir helt skremt. Hun er der for andre, på måten jeg smiler og ler, men følelses, tanke og handlingsmessig er jeg helt borte. Orker veldig lite, vil ingenting, og når jeg nesten ikke orker lese andre sine blogger, da er det ganske ille. Hun som turte ta ordet i alle anledninger har trukket seg