Hadde du bare forstått litt

Hadde du bare hatt peiling om hvor vondt jeg har det invendig. Om den svarte tåke som klemme rundt alt, som gjør deg svimmel og kvalm. Om mørket som aldri tar slutt, og om lyset som nå er helt borte. Hadde du bare skjønt litt av smerten som kommer av maten som blir satt foran meg, om helvete som oppstår når jeg spiser noe frivilig, fordi jeg har lyst og er sulten. Hadde du skjønt hvordan det er når du ikke får sove fordi angsten herjer i hele kroppen. Pusten, halsen, magen, bena, ja for alt det blir nemlig helt ubrukelig når angsten vil det slik.

Hadde du bare forstått litt av dette på baksiden av smilet, latteren og «jeg har det fint jeg».