Feil vei

Ting skulle bli bedre da jeg endelig klarte å ta det store steget med at familien skulle få vite. Møte med fastlege og henvising til BUP skulle gi livet mitt mening igjen. April var måneden da ting skulle begynne å gå rett vei, ting skulle begynne å gå min vei. Men ventetiden til BUP var lang, selv for meg som ble satt øverst på ventelisten fra dag en. April ble til Mai og Mai til Juni før brevet en dag lå i postkassen vår. Nå skulle det snu, nå skulle jeg få det fint igjen. Jeg møtte opp til timen, klar til å kjempe, klar til å bli frisk. Vel, skuffet ble jeg jo etter noen uker med spørreskjemaer, men jeg trøstet meg med at dette var jo bare startfasen. August og flyttedatoen kom, jeg var dårligere en før ferien, jeg var to diagnoser rikere og kroppen var full av antidepressiva.  

 

Jeg begynte på BUP Bryne, jeg fikk en ny behandler som jeg følte forsto meg mye mer, en behandler som ikke bare så sykdommen, men hele Maria. Så ble jeg innlagt, fikk nye behandlere i Stavanger, før jeg måtte flytte hjem igjen til Bømlo. Da var det ny begynnelse på BUP Stord, jeg fikk en ny psykolog, ettersom jeg ønsket det. 3 uker gikk før jeg igjen var så uendelig langt nede at innleggelse virket som det lureste alternativet. 10 uker varte innleggelsen, der jeg også var innom i Haugesund akutt noen helger. Jeg var borti mange ulike leger, flere ulike psykologer, og ting var veldig ustabilt rundt meg.

 

Jul, ferie, og ettårsdag for depresjonen min. Spiseforstyrret hadde jeg vert lengre, bare ikke i en så alvorlig grad. Angst og PTSD dukket også opp i løpet av dette året. Ting hadde bare gått nedover, nye diagnoser, nye medisiner og nye behandlere. Inn og ut av Haugesund en gang, vurdert innlagt flere ganger. «Nå har du komt til bunnen Maria, nå kan det bare gå opp igjen» sa de til meg.

 

Heh, det ble ikke slik. Jeg er faktisk enda lengre nede. Vi leter desperat etter andre behandlingstilbud, vi ser etter ting i andre enden av landet. Noen er jeg for liten til, noen tilbyr bare poliklinikk og noen har ikke et tilbud til meg. Jeg er oppgitt, familien er oppgitt, alle er lei, og jeg har gitt opp alt? 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..