En klump i halsen og tåre i øyenkroken

Sitter med tårer i øynene, selv om jeg ikke klarer å gråte. Halsen er en stor klump, og for hver gang jeg trekke pusten blir jeg mer bevist på den. Kroppen spenner seg i angst, og neglene bårer seg inn i håndflaten. Tankene står på som fullt, ambivalensen er kjempe sterk, og håpet som en gang var tilstede er helt visket bort.

Hvorfor skal det vere så forbaska vanskelig. Hvorfor er den usynlige smerten inni meg så sterk, mye sterkere en CRPS smertene noen gang har vært. For den er usynlig, jeg viser den ikke, på dagtid er jeg sterk. På nettene kommer alt, både det jeg har følt på i løpet av dagen, men også følelsene knyttet til dette. Jeg blir oversvømt av meg selv, av mine tanker og mine følelser.

Jeg trenger hjelp, mer hjelp, tror jeg. 1 samtale i uken har jeg nå, og om jeg fortsetter i dette tempoet kan det ikke vere mye igjen av meg til påske. Det er for tungt, for vanskelig og for forvirrende. For jeg vil, men jeg vil ikke likevel…

6 kommentarer om “En klump i halsen og tåre i øyenkroken

  1. Det er tungt å ramle ned i kjellern, uten å vite hvor lysbryter og trappen opp er. Du føler du ikke orker mer, du vil bare legge deg ned å bli borte i mørket. Men har du prøvd å sette deg ned å godta at smerten er der, kjenne på den selv om du kjenner angsten komme krypende. For hva er det værste som kan hende? Du er jo alerede på bunnen og kan ikke ramle lenger ned. Av og til må man innse at alt er ikke som det skal være, og man må lære seg å leve med det. Det tar tid og er en tøff kamp, men under alle de negative følelsene finnes det mange positive. Men siden alt det vonde tar så stor plass, kjenner du dem ikke. Jeg håper for din del at du kommer deg opp av kjellern, husk at du er ikke alene. Mange,mange før deg har gått samme vegen og mange etter deg vil gjøre det samme. Du er enda ung, og det er ikke like lett å se framover, men prøv å skap deg et bilde av hva du gjør om fem år og hvordan du tenker tilbake til tiden nå. Det kan være en god distraksjon i hverdagen. Å leve med kroniske smerter gir som regel psykiske også, og når jeg har det værst bruker jeg å gjøre noe som distraherer meg. Da får jeg det negative litt på avstand og det blir enklere å se fremover. Jeg håper at ting ordner seg for deg, at du orker å kjempe videre og vil få det bra igjen. Stå på jenta, dette klarer du! 🙂

    Liker

  2. Tøffe tak, angsten kan være ubeskrivelig vond, og etterpå når ting roer seg og man har bra perioder, kan man liksom ikke helt forstå grunnen til at du hadde det så vondt, men frykten for at det skal komme tilbake kan være vel så overveldende. Håper det ordner seg for deg og at du får den hjelpen du trenger 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..