The scars is a part of me

Jeg snur på hodet i bussen og oppdager at mannen til venstre stirrer intenst, ikke på meg men på armene mine. Han ser at jeg ser, og snur seg bort. Han også..

Voksne mennesker stirrer, ikke diskre, men openlyst. Noen med medfølelse i blikket, noen med undring, noen med hat/misliking. Ut fra øynene til de sistnevnte lyser «dekk deg til» lang vei. Er et slik at de mener jeg skal gå med lange armer i syden, når jeg skal få bli «brun», når der er over 20 grader.

Små barn hvisker, snakker, peker. Det er de jeg vil dekke meg til for, det er de jeg ikke vil vise det til. De bør ikke vite, de bør ikke se.

Jeg angrer, men gjort er gjort. Arrene vil blekne, men de vil aldri forsvinne. Arrene på armene mine forteller en historie, de er en del av meg.

6 kommentarer om “The scars is a part of me

  1. Å, kjenner jeg får en klump i magen. Du er så modig som tør å gå i korte ermer blant folk, det krever masse mot og styrke. Du er kjempesterk som klarer det. Du får ikke skamme deg over arrene, vær stolt over at du tør noe så skummelt som å blottlegge deg for fremmede. Jeg er livredd for hva andre tenker om meg, skulle ønske jeg torde å gjøre det samme som du.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..