CRPS – når krykkene forsvant

Sommeren 2010 hadde jeg brukt krykker i rundt et halvt år. Nå var jeg lei av å gå rundt og bære på de, så jeg bestemte meg for å slutte å bruke krykkene. Jeg fikk selvfølgelig mer smerter, men det var fint å føle seg litt mindre handikapet.

 


/sommeren 2010, sliten av å gå på krykker

Det var når jeg begynnte på skolen igjen at folk for alvor sluttet å tro på meg, det var nå baksnakkingen begynte for alvor, det var nå jeg ble sett på som jenta som diktet opp smerter for å slippe diverse ting. Jeg gikk ikke på krykker, jeg gikk normalt, foten så helt normal ut, og jeg snakket ikke om smertene. Alle; både venner, elever, lærere og andre voksne trodde jeg var helt frisk. Det var kun noen få utenom familien min som så litt mer en til at krykkene var borte. Familien min fikk på dete tidspunktet ganske mye belastning. Jeg viste lite hvor vondt det faktisk var, men jeg var konstant sliten hjemme, humøret svingte mye og smertene var omtrent ikke til å holde ut på kveldstid. Så familien min er vel de som har størst innblikk i hvordan det er, selv om jeg ikke viser alt. 

 

Siden jeg hadde vert på Haukeland på opptrening, fikk jeg kontrolltimer der noen ganger. Det var en ny doktor som så på meg hver gang(da er det jo mye vits, neei..) og jeg følte meg mer som et objekt en et menneske. Doktorene syntes foten min var spennede, de hadde aldri sett noe slikt, jeg har jo tross alt en sjelden smertediagnose. Når kontrolltimene var ute av verden sto jeg alene i verden, igjen. Ingen hadde ansvar for meg, behandlingen var avsluttet, jeg kunne jo gå litt, og smertene skulle vi helst ikke snakke om. 

 

Så slik gikk jeg ganske lenge, uten behandlere, men med mye smerte. Tror det var i 2011 en gang at mamma og pappa fikk meg inn til smertelege i Haugesund. Her prøvde jeg ismelin blokkade for første gang, uten effekt. Jeg gikk bare 1 eller 2 ganger til smertelegen før han ikke hadde noe mer å tilby meg. Jeg ble henvist videre til en privat smerteklinikk, med en smertedoktor som viste litt mer om CRPS. Her ble det prøvd flere blokkader, nye medisiner, hvorav en gjorde meg veldig syk, fordi den brøt ned imunforsvaret mitt. Jeg sluttet hos denne legen også etter en stund, jeg hadde jo ikke noe som helst effekt av behandlingen.

 

Igjen var jeg uten behandler, alene i verden, med en sykdom omtrent ikke en eneste person viste hva var, verken helsepersonell eller andre. I 2012 prøvde jeg fysiterapaut i forbindelse med varmtvannbasseng (noe som fungerte litt) Jeg var også i Oslo 2 ganger, lurer på om jeg teste noen ny medisiner for smertene, men er litt usikker. Jeg utviklet for alvor psykiske problemer pga smertene, diagnosen osv. 

 

Dette sliter meg ut, jeg føler meg alene i verden, jeg kjenner ingen med CRPS forutenom noen jeg har litt kontakt med på facebook.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..