Sitter å venter på at legen skal komme tilbake. Lurer på om jeg blir skriven ut, eller om jeg må bli. Ingen av delene frister, hjemme må mamma og pappa passe på meg, som innlagt har jeg null frihet.
Orker ingenting lenger. Alt er håpløst, svart og lyset i tunnelen finnest ikke. Jeg vil ikke ha det slik, ingen vil det, men jeg finner ingen vei ut.
Håper på en måte at du blir der litt lengre så du kan få litt mer hjelp og slippe litt unna alt av «krav» fra det vanlige livet, likevel skjønner jeg at det ikke frister stort. Håper du får det bedre snart, å befinne seg i mørket er ikke noe særlig. Jeg heier på deg, og tror du kommer til å finne lyset i enden av tunnelen før eller senere, forhåpentligvis snart. Stå på!
Klem
LikerLiker
Håper du på en eller annen måte klarer å få en fin helg ❤
LikerLiker
tankekaoset: ❤
LikerLiker
Henrikke: Ja, det hadde vært fint. Du også ❤
LikerLiker