Dagboken min

Jeg har gjennom hele sydenturen og juleferien skrivet i dagboken min. Det er tanker jeg ikke deler med noen, verken med bloggen, familie eller venner. Psykologen min har fått lest i dagboken min til nå, og det var hun som oppfordret meg til å skrive. Jeg er veldig dårlig til å sette ord på tankene min når jeg først er til en time, så det er bedre for meg å skrive det ned og la andre få lese det.

Uansett, i morgen skal jeg snakke med hun igjen. Tankene jeg har hatt desse dagene har vert ganske ille. Skal jeg tørre å vise det jeg har skrivet til hun? Hvordan vil hun reagere på tanker som ingen andre vet noe om. Og vil det få konsekvenser?

En kommentar om “Dagboken min

  1. Søte Maria! For ein seier, tross vonde tankar og vanskelige dagar så har du (sett ut frå bloggen) klart deg gjennom jul og nyttår utan det du frykta, akuttinnlegging! Håper og ber om at du, midt i alt det vonde, klarer å sjå dei små framskritta og seieren det er du har lagt bak deg desse vekene! Lykke til hos psykologen i morgon, og alle «kvardagane» framover!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..