The return of my anorexia

Dette blir et veldig personlig innlegg, som jeg håper dere kan lese med respekt. Det tok meg lang tid å bygge opp krefter til å legge det ut.

Jeg har i lang tid hatt halvhjertes forsøk på å slanke meg, der jeg har sprukket ganske fort. Dette endret seg da vi var i syden. Flere av sommerklærne mine var trange, og noen på grensa til for små. Jeg brøt sammen inne på badet, selvskadingen ble min redning, etter flere dager uten den. Nå slo alle de anorektiske tankene inn. De som jeg hadde jobbet så hard for at skulle forsvinne, men som likevel var der.

Dagen etter forandret alt seg. Ingenting usunt skulle inn, jeg skulle klare å kontrollere meg. Nå har det gått ca 1,5 uke. Familien min har oppdaget at jeg igjen har et dårlig forhold til mat. At jeg ikke drikker brus, saft, juice osv. Jeg får beskjed om at jeg lager problemene mine selv. At det er jeg som gjør at desse tankene kommer, at jeg lar tankene styre meg.

Det de ferreste forstår er at desse tankene har vert her i mange år. Nå som jeg er så ekstremt langt nede av depresjon, angst og selvskading har tankene igjen overvunnet kroppen min. Jeg gjør ikke dette fordi jeg vil ha oppmerksomhet, men fordi jeg ikke klarer å leve med meg selv om jeg veier så mye som jeg gjør nå. Det hjalp ikke for meg å spise meg, å legge på meg. Jeg ble mer deprimert av det, og tanker rundt mat var like sterke. Ingen trodde jeg hadde tanker rundt mat og kropp da, fordi nå var jeg jo så «flott»

Jeg føler meg som verdens verste søster og datter. Jeg vil ikke at dette skal gå ut over dem, jeg vil ikke at noe skal gå ut over dem. Unnskyld, jeg er utrolig glad i dere!

15 kommentarer om “The return of my anorexia

  1. selv om alt handler om deg mener du ikke å såre noen, ikke glem det! mange sliter med det samme og det går utover familien, men det er bare fordi dere er så glad i hverandre og det er vondt å se noen nærme slite ❤

    Liker

  2. Masse glad i deg Maria<3 me vil alle deg det beste :* Du er ei utrulig flotte, herlige, fantastiske, nydelige og sjarmerende jenta me alle er masse glade i! Eg ber for deg å tenker masse på deg Maria<3

    Liker

  3. Maria, stå på! Ingenting går på fram uten innsats, sjølv om da av å te tilsynelatande kan virka som om da ikkje har nåke effekt. Men ikkje tenk da! Kvart slag du kjempe gjere deg sterkare, sjølv om du kanskje ikkje føle da sjøl! Tru på deg sjøl og at du klare ditta Maria! Me e alle på eit tidspunkt oppe eller nere, men veit, og ikkje minst håp på at ting forandrar seg! Og du må ikkje tenka for mykje på at du skuffe familien din. Dei e nett lika glade i deg uansett kossen du e Maria, nett sånn som alle oss andre!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..