Hvorfor skal ver eneste dag vere en så stor utfordring. Hvorfor føler jeg at jeg lever i et sjansespill, der spørsmålet er om jeg lever eller ikke neste morgen.
Jeg er bare så ufattelig lei av å leve. Av å tenke og føle på alle desse ekstreme tankene. Jeg vil ikke mer, orker ikke mer, klarer ikke mer. Jeg er ikke sterk nok til å klare dette. Jeg takler ikke kampen for å bli frisk, jeg har allerede tapt.
Bruker så mye krefte i løpet av en dag på å smile, le og late som ting er fint. Bruker så mye krefter på å holde ut, holde ut til nyttårsaften. Men jeg klarer det ikke, jeg trenger noen å snakke med, noen som jeg kan si mer til en bare det jeg skriver på bloggen. 4 dager til 2.januar. Vil ikke bli innlagt, vil klare det, men klarer det ikke alikevel.
…
Maria 
Det er virkelig tøft å skrive om noe sånt på bloggen, foran et publikum. Håper du klarer deg! ♥
LikerLiker
Aina: ❤
LikerLiker
Hvis du føler det kan hjelpe, må du bare sende en mail til meg. Fortell akkurat hvordan du har det, fortell om tanker, følelser, alt. Jeg skal lytte, prøve å forstå, og svare deg. Hjelper det å skrive til en du ikke kjenner, en utenforstående, så vil jeg være er for deg ❤
LikerLiker
Ylva Reiten: tusen takk, om jeg plutselig finner ut av det skal jeg sende deg en mail<3
LikerLiker
Kjæreste Maria, beste jenta mi. Jeg er så utrolig masse glad i deg og det er så vondt at du må slite med alt dette. Kansje du kunne skrevet ned på ett ark alle dei vonde tankene som du slit med, sånn at du har det klart til du møter psykologen din.
Jeg vet at du klarer å kjempe fordi jeg kjenner deg så godt, men det er en tøff kamp du kjemper nå, det vet jeg. Du skal få hjelp, du har rett på det, du må bare holde du vennen min.
Så må du huske at vi er mange, mange som støtter deg og er her for deg viss vi kan hjelpe deg med noe. Du må bare gi oss lov til det. kjempeglad i deg Maria <3<3<3
LikerLiker
Anonym: ❤
LikerLiker