Selvskading

Jeg hadde en samtale med den ene kontakten min en dag. Det var etter samarbeidsmøte, så jeg var ganske langt nede. Samtalen dreide etter hver inn på temaet selvskading. Alle inne på posten vet at dette er noe jeg sliter med, og nå som jeg har bloggen vet jo ganske mange fler det også. Han jeg snakket med hadde skrivet eksamensoppgaven sin om selvskading, men han kunne fremdeles ikke skjønne hvorfor noen ville gjøre det. Han skjøner jo det med den fysiske smerten, men hvorfor vil folk som er misfornøyde med kroppen sin ødelegge den enda mer?

 

Jeg kan bare si at det er ganske merkelig. Jeg begynte utelukkende med selvskading for å kjenne på den fysiske smerten. Jeg hadde det kjeme vondt inni meg, og jeg gråt ikke. Det begynte ganske uskyldig med små risp nede på lårene mine. Men det utvikler seg, og etter en stund er det ikke nok med små risp. For min del utviklet et seg ganske gradvis, og det tok lang tid før jeg begynte å kutte meg på armene. Når jeg begynte med det var det hadde det gått mange månder. Jeg var ikke fornøyd før kuttet var dypt, og flere ganger burde jeg ha vert hos lege og sydd. Jeg var på legevakten en gang, men da var kuttet for gammelt, og de kunne bare stripse det. 

 

Jeg prøver alt jeg kan å ikke kutte meg nå. Spesielt ikke på armene, siden jeg snart skal til syden. Men det er vanskelig, og hver dag er en ny kamp for å klare det. En ny kamp for å ikke ødelegge kroppen min enda mer. 

 

5 kommentarer om “Selvskading

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..