Hjemme for helgen

Nå er jeg endelig komt hjem. Det var mye frem og tilbake, om det ar trygt å sende meg hjem eller ikke. Men her er jeg, heldigvis! 

Om jeg ikke skulle få reise hjem måtte jeg tilbake tilbake til haugesund. Jeg har tilbragt en helg her før, og det var rett å slett forferdelig. Jeg fikk ikke gå ut, ikke med mamma og ikke med de som jobbet der. Jeg måtte vere inne i 3 og en halv dag, og på sluttet fikk jeg angst. Angst fordi jeg ikke kunne bevege meg på et større område en en gang, og to rom. Og fordi jeg ikke kunne komme meg ut, uansett hvor mye jeg hadde lyst. Jeg kjente heller ingen av de som jobbet der, og å bli kjent med mange nye folk, og snakke med nye folk har alltid vært vanskelig for meg. Derfor ville jeg ikke tilbake til haugesund, og derfor var jeg glad for å få komme hjem. 

Jeg skal ikke si at det er kjempe lett å vere hjemme heller, for det er det ikke. Men for meg er det et bedre alternativ en Haugesund. Jeg kan gå ut, vist mamma eller pappa er med meg. Jeg får ikke vere alene, men det er bedre. Alt er bedre en å li sperret inne på en ukjent plass.