Min første innleggelse

Den første gangen jeg snakket med den nye psykologen min i stavanger nevnte hun innleggelse. Jeg ble redd, redd for å bli fratatt kontrollen over mitt eget liv. Så jeg sa bare at det var jeg alt for frisk til, og slo det i fra meg. To dager senere nevnte hun på ny innleggelse. Jeg ble først veldig redd, men så følte jeg på en ny følelse, en følelse av å bli tatt på alvor.

Jeg ble ikke innlagt noen av desse gangene, men hun opprettet en kontakt for meg. En kontakt til et akutt-team. Hun gav meg telefonnummeret deres, og gav litt opplysninger om meg, til dem. Alt dette i tilfelle ting ble verre, og jeg ikke taklet mer.

Fredag kveld ble det så galt. Jeg var kjempe sliten, sliten av å ha vert sosial hele uken. Sliten av å ha latet som alt var bedre, sliten av å ha blitt kjent med mange nye folk. Så jeg orket ikke mer. Det var da mamma ringte til meg, og jeg fortalte hvordan det var. Hun rinte til akutt-teamet, og en vennine kom inn til meg, og sammen satt vi i en time å ventet på akutt-teamet.

Da de kom snakket de litt med meg. Det var to damer, begge i 30-40 års alderen, med barn på min alder. De ville ikke gå i fra meg, siden jeg ikke hadde noen til å passe på meg. Så jeg fikk to valg; innleggelse eller å reise hjem. Å reise hjem var aldri et alternativ for meg. Det var det samme som å gi opp, gi opp skoleåret for tryggheim. Jeg viste også at ting ikke kom til å bli bedre om jeg reiste hjem. Så jeg valgte innleggelse.

Jeg var kjempe redd, jeg ante ikke hva jeg gikk til. Desse to damene var med meg til legevakten. Der jeg fikk snakket med en lege, som ordnet plass til meg på ungdomspsykriatisk avdeling i Stavanger. De kjørte meg til Stavanger, og var med meg der til rundt halv 2 på natten. Da gikk de i fra meg, og jeg var alene. Helt alene, innelåst på et sykehus.

Jeg var ganske redd, men mamma og pappa kom til meg i 2 tiden. Da roet jeg meg ganske mye ned, og fikk til å slappe litt mer av. I 3 tiden fikk jeg endelig sove. Det var en vanskelig periode for meg de 3 ukene jeg var innlagt. Jeg var nødt til å stille meg selv mange spørsmål.

Jeg har funnet ut i ettertid at denne innleggelsen var akkurat det jeg trengte på dette tidspunktet. Jeg hadde behov for litt fred, hvile og en pause fra verden rundt meg. Det var akkurat det jeg trengte.

4 kommentarer om “Min første innleggelse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..