Selvmordstanker..

Så langt holdt jeg ut.. Nå er jeg kjempe sliten, lei og veldig frustrert. Skulle jeg ikke få kose meg denne helgen heller. Jeg tenkte at siden jeg har «positisve» ting å tenke på ville det bli lettere… Men det er det ikke, det er kjempe vanskelig.

Hver dag de siste to ukene har tanken om å ta livet vert der. De har vore der før, i snart ett år, men nå er de konstante. Jeg går rundt å tenker om den bygningen er høy nok til å hoppe fra. Om de tabelettene ville stoppet hjerte mitt, og om jeg rett å slett skulle henge meg. Det er sykt frustrerende, og vanskelig ike minst.

Jeg vet at mamma og pappa synest det er vanskelig. Selfølgelig er det det når psykologen min ringer for å si at jeg vil ta livet av meg, og at jeg har planer om det. Jeg er vel egentlig en større byrde for familien min, en jeg er til hjelp.

Jeg er sliten av å ha det slik som jeg har det. Jeg er lei av å ha vond, ikke ville leve, vere misfornøyd me alt med meg selv og av selvskadingen min.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..