16.10.12

 

Alt er så svart.  Jeg er lei av alt; livet, venner, familie til og med drill. I nesten tre måneder har jeg sagt til meg selv at jeg er frisk fra spiseforstyrrelse. Jeg har vel egentlig bare fornektet fakta.  Jeg innså det i kveld når jeg for 100 gang hang over doskåla. Jeg spiser vel mindre en mange, men alt for mye for meg selv. 

Jeg blir bare så skuffa over meg selv. Ikke over at jeg prøvde å kaste opp, men over at jeg spiste. Smågodt faktisk, om det ikke skulle være noe verre.  Jeg føler meg som et monster, et stort overvektig monster. Og jeg hater kroppen min, mer en noen sinne.  Jeg er fortsatt innlagt, så jeg har ikke noe kniv å kutte meg med. Dermed er den formen for selvskading borte. Hva jeg skal gjøre, aner jeg ikke. Jeg vet bare at jeg må ha synlige ribbein igjen, og klare å nå idealvekten min. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..